KAPITTEL 1.1.
Overgriperne i Hordaland Fylkeskommune


Ved ren og skjær ondskap begår arbeidsgiver HFK sine overgrep mot de ansatte.

Datatilsynet godtar ikke ovenstående formulering som inneholder ordene 'ondskap' og 'overgrep'.
Omskrevet i henhold til disse 2 ord sin godkjente definisjon blir da ordlyden oversatt:
"Ved ren og skjær bevisst overtredelse av moralkode har arbeidsgiver HFK gjort inngrep og krenket de
ansatte sine rettigheter ved å ydmyke og såre dem."

Dette illusterer jeg nedenfor ved å gjengi en faksimile av en offentlig anmeldelse av
overgrep begått av HFK frem til suicidalitet uttrykkes og senere hen 100% uførhet inntrer.

Det suicidale uttrykk i 2011 etter overgrepene den gang var 'nedturen' og svært alvorlig. Det ble påført meg
av overgriperne i min dype sorg etter min ektefelle som nettopp var gått bort. Jeg må likevel innskyte at jeg
senere hen ikke har levd med slike tanker, men derimot kjempet en rettslig kamp mot overgriperne for å få
plassert ansvaret der det hører hjemme, - nemlig hos dem.  Og jeg har lovet både dem og meg selv at
kampen skal vedvare inntil resultat er oppnådd, om det så skal ta mine siste 30 år på denne jord.

Jeg opplever mer og mer at ei heller rettssystemet virker til rettferdighet og at Bergen tingrett og Gulating
lagmannsrett stadig tar parti for Bergen by sin makt-elite og overgripernes advokatkobbel i Advokatfirmaet
Thommessen AS. 

Dette bare øker min kampvilje og har gitt meg langt større forståelse av dette nettverk som styrer Bergen
og Hordaland og hvordan de oppleves å understøttes av byens rettsvesen.

For hver gang jeg har fått sak avvist, - og det begynner å bli noen, - så ser jeg meg ikke tilbake.  Jeg tar
opp hansken og arbeider videre mot målet.  Og jeg skriver på mine bøker om emnet og på nødvendige
rettsdokumenter.

Disse kriminelle overgriperne mot meg og flere skal ansvarliggjøres. Intet annet !



                                                                                                                     Arna 9.12.2015
Bergen nord politistasjonsdistrikt
Postboks 44    Mjølkeråen
5878 BERGEN


Anmeldelse av
min fhv. arbeidsgiver
Hordaland Fylkeskommune
PB 7900
5020 Bergen

Anmeldelse av overgrep mot meg frem til 100% uførhet som følge av lovbrudd bl.a. iht. AML:
§ 1-1.abce
§ 2-1
§ 4-1 (1) og (2)
§ 4-3
§ 4-6
og andre personinnrettete lover/paragrafer/forskrifter/regelverk som anmeldelsens *overgrep* måtte høre innunder.

Straffeansvar etter § 19-1 og andre lover/paragrafer/forskrifter/regelverk som anmeldelsens *overgrep* hører innunder.

Den psykiske mishandling jeg har vært utsatt for midt oppi en livskrise er rene *overgrep* mot meg som person og derav
også mot min ektefelle midt oppe i livsavsluttende sykdom og død og sorg.  Frem til jeg nå er 100% ufør som resultat.

Jeg har lagt ved dokumentasjon i 2 deler hvor jeg har huket av den ordlyd som minst bør leses av politi/rettsvesen, samt
gitt noen kommentarer med blyant som forklaring/tips. 
1.1.-1.22b.  Den største bunken er om *overgrep*-ene i perioden 15.12.2010 - 23.5.2011
2.1.-2.3.  Den andre bunken gjelder den totalt manglende oppfølging i perioden 14.8.2013 - 11.6.2014 før
avskjed og gjelder bl.a. anmeldelsen av Hordaland Fylkeskommune.  Jeg vedlegger der kun skriv fra NAV. 
Videre ytterligere totalt manglende oppfølging av meg og avskjed er kolossalt omfattende og lite hensiktsmessig å
legge ved, men kan dokumenteres ved etterspørsel.  Men det hele er klare lovbrudd iht. AML og kanskje andre
lover jeg ikke kjenner.  Jeg tar det med som *overgrep* i anmeldelsen, men i tillegg er det for å vise at Punkt 1
ikke er strafferettslig foreldet siden avskjed og forholdene rundt grunngis av HFK i de gamle forhold.

Godkjent yrkesskadebrev fra NAV vedlagt sammen med øvrig.  I stedet for tilrettelegging ble jeg avskjediget.  Mulig dette
siste inngår i rettsforliket av 23.1.2015, men dette er bestridt og skal opp til ny behandling i Tingretten når tidspunkt blir
bestemt.  Uansett er det klart lovbrudd iht. AML, og i tillegg er det klart avtalebrudd i forhold til vedlagt avtale i NAV-
brev datert 17.2.2014 mellom NAV, fastlege, meg, Geir Davidsen, Johan Julius Meyer og Hordaland Fylkeskommune.   

Ytterligere dokumentasjon kan forekomme ettersendt hvis noe mer forefinnes, - da jeg har krevd utlevert alle papirer som
vedrører meg fra HFK.

Anmeldelsen gjelder først og fremst følgende *overgrep*
Falske anklager mot meg gjennom min ektefelles sykdom og bortgang i 2010-11.  *Overgrep*
Alvorlig påfølgende *overgrep* mot meg med vitende og vilje, tross mine innspill om at dette var umenneskelig og
horribelt, fra høyt utdannete som derigjennom påførte meg psykisk sammenbrudd i møte 27.april 2011 i min dype
sorgperiode.  *Overgrep*
Og påfølgende fortsettende handlinger inntil jeg fullstendig nedbrutt den 20.mai 2011 skriftlig meddelte anmeldte
om like godt å komme inn på kontoret og ta livet av meg, slik at jeg kunne få bli gravlagt sammen med min
ektefelle (Dette viser alvorlighetsgrad av hva jeg ble utsatt for i min livskrise og dypeste sorg-periode av 'IA-
bedriften' HFK og anmeldte som overordnete der.)  *Overgrep*
Påfølgende forhold med totalt manglende oppfølging under sykefravær og som de årelange *overgrep*
foranlediget, som en forlengelse av ovenstående, utstedelse av PTSD-diagnose fra fastlege i januar 2014. 
*Overgrep*
Ulike falske anklager som grunngiving inntil jeg til slutt avskjediges, og hvoretter rettsforlik inngås, et forlik hvor
avskjeden ble trukket.  Forliket er bestridt av meg som delvis ugyldig og skal opp i ny rettssak.  Dette har bl.a.
sammenheng med  *overgrep* fra HFKs advokat i Tingretten inntil sammenbrudd og legeassistanse der. 
*Overgrep*
Ulovlig fratatt min menneskerett til arbeid, etter henvisning til disse tidligere anklager etc., ved ulovlig oppsigelse i
verneperioden under sykefravær, og senere endret til avskjed.  Jf. at avskjeden i rettsforliket ble trukket og det
hele omgjort til 'opphørt ansettelse' hva nå det måtte være iht. AML.  Slik sett er jeg fortsatt ulovlig oppsagt. 
*Overgrep*
Påført en frisk og oppegående person så store psykiske *overgrep* i liv og død at jeg nå er 100% ufør. 
*Overgrep*
Ruinert og ødelagt liv og alderdom.  *Overgrep*

Etter disse *overgrep* har jeg gått fra å være en fullstendig alltid frisk og oppegående person til å ha et ulevelig liv.

Det har gått lang tid siden start/opprinnelig første *overgrep*, men påfølgende opptrapping av forholdene frem til avskjed
av 11.juni 2014, og frem til rettslig avslutning av det hele gjør at foreløpig avslutning inntrådte 23.januar 2015 ved
rettsforliket.  Forholdet vedrørende *overgrep*-ene er derav ikke foreldet. 

I den senere tid har jeg 'våknet' mer og mer og arbeidet mye med forholdene og blir mer og mer oppmerksom på at det
hele er rene *overgrep* mot en sakesløs person i livskrise.  Også mot min ektefelle som led mye under denne viten sin
siste tid.

Sakskomplekset er fortsettende da det er under oppseiling for videre rettslig behandling.  'Rettsforliket' er bestridt som
gyldig forlik og ny stevning er p.t. under behandling av Bergen Tingrett.

Nærmere om *overgrep*-ene, kortest mulig
Falske anklager, unødvendige møter før og etter dødsfall, fjernelse fra arbeidsoppgaver i sorgperiode gjennom sykdom og
dødsfall er rene *overgrep*.  Dette grunngir jeg først og fremst ut fra perioden de foregikk i.  Dersom tilsvarende hadde
forekommet i en normal arbeidssituasjon ville noe av det vært å regne som pågang mot meg av mindre alvorlig karakter
som måtte løses i en prosess mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Det forekommer 'fin' ordlyd i brev/korrespondanse, men det hele er situasjonsbetingete *overgrep* der og da, og med
påfølgende varig psykisk skadet helse til nå 100% uførhet.  Så selv om enkeltdeler av dokumentasjonen kan virke 'fin', så
må man huske på at det har en lang og vond forhistorie, og ikke minst at det foregår oppi liv og død.

Det som gjør forholdet spesielt er at det hele foregikk gjennom hele min ektefelles alvorlige livsavsluttende sykdom, midt
oppi hennes bortgang, samt i hele den tid som skulle vært min sorgperiode hvor også flere nye dødsfall skjedde, men også
videre frem mot avskjedigelsen i 2014/15.

Forholdene startet for så vidt med en utkastelse av alt mitt fra et felleskontor, fra en kollega i januar 2010.  Selve dette
utgangspunktet er uviktig i videre utvikling av saken, men hvor problemet ble at jeg urettmessig ble uthengt fra Magne
Wiik til personalavdelingen.  Noe han senere ble tvunget av hovedverneombudet å innrømme at det var feilaktig uthenging i
og med at det var andre som hadde utført handlinger.  Dernest nye forhold og møtevirksomhet, inntil rektor i møte
13.august 2010 gjentatte ganger i møtet ropte ut "Løys han frå stillinga si". Et vedvarende mareritt som for alltid maler
rundt og rundt inne i hodet.  Dette skjedde mens min ektefelle var på sitt sykeste etter sommerens strålebehandling. 
Ordlyden og møtet tilknyttet var et klart *overgrep*, og jeg måtte ha psykisk støtte av Hovedverneombud og
Fylkeshovedverneombud etter møtet før jeg kom meg til hektene for å dra til sykehuset.  Jeg henleder
oppmerksomheten spesielt på midterste avsnitt i *BILAG 1.22.a.*

Påfølgende 15.desember 2010, samtidig som jeg fikk min dødssyke ektefelle hjem fra sykehuset for hennes siste jul, er det
at Ståle Brattebø kommer med en rekke insinuasjoner og anklager vedrørende at jeg jukser med arbeidstiden.  En
arbeidstid Magne Wiik til slutt skriftlig måtte innrømme 7.januar 2011 at det er han selv og Ståle Brattebø som hadde
lagt opp.  Derav falske insinuasjoner og anklager og som sådan et klart *overgrep* oppi en livskrise som var velkjent av
dem.

Legg her grundig merke til at pga. alt arbeide, tankearbeid og skriverier rundt dette ikke ble hensyntatt av dem for meg å
slippe i den alvorlige livssituasjon min ektefelle og jeg var i.  Og at min siste jul med henne ble ruinert.  Den nevnte dato
15.desember 2010 måtte jeg således ut i ny sykemelding etter å ha blitt 'kjørt' av Ståle Brattebø.   Et klart *overgrep*
mot meg fra denne mann, men dermed og mot min dødssyke ektefelle i denne situasjon.

Også Geir Davidsen ble orientert av meg i e-post den 15.desember 2010 om dette som enda en sak om at jeg fortsatt
ble plaget, men uten at han foretok seg noe som helst som kunne ført til forbedring.  Han ble i e-posten informert om min
ektefelles situasjon og hjemkomst og at jeg ville slippe å bli sittende å skrive i en slik stund og periode.  Og om reaksjoner
og søvnproblem tilknyttet anklagene.  Han var utvetydelig varslet uten at han foretok seg noe.  En klar videreføring av
*overgrep* fra ham i denne livskrise mot meg og min dødssyke ektefelle å ikke intervenere mot de *overgrep* jeg
varslet, og at han ikke derav stoppet absolutt all videre virksomhet rettet mot meg.  (NB !  De vedlagte dokumenter som
bevis starter fra denne dato og denne min henvendelse til ham, - selv om flere andre anklager altså også hadde skjedd hele
året gjennom og oppi sykdom, behandling og innleggelser.)

Det ble også innkalt til møte med organisasjonspsykolog i mars til tross for Geir Davidsens og alles kunnskap om at min
ektefelle lå på det siste.  Oppi bortgang skulle alt skje mot meg uansett.  Selv dagen etter hun var gått bort måtte jeg sitte
og skrive avbud fra 2 slike 'møter' påfølgende dag.  Et klart *overgrep* i denne livskrise.

Jeg visste ikke verken ut eller inn og forstod ingenting oppi dette, og jeg måtte kontakte min advokat for å tilskrive dem og
spørre hva de nå beskyldte meg for midt oppi det hele. 

De skulle gjennomføre møtene, og nytt møte ble satt opp til 6.april 2011.  Altså mindre enn en måned etter bortgang.  Da
min advokat 4.april meldte dem at jeg ikke var i stand til noe møte ble det forskjøvet til 27.april, men altså fortsatt i samme
måned etter bortgang.  Disse personer eier ikke medmenneskelig omtanke og omsorg.  Politi/rettsvesen bør forstå
sammenhengen mellom dem oppover i hierarkiet for å forstå at alle er like skyldige både i mars, april og mai selv om de
samtidig skriver 'fine' brev fra øverste hold om at de tar hensyn.  Tvert om tok de overhodet ingen hensyn, og vedlagt
dokumentasjon viser at de opprettholdt et umenneskelig press gjennom perioden, - bare til dels litt hindret/utsatt et par
uker til over påske ved en e-post fra min advokat.

Jeg varslet deretter skriftlig på forhånd 14.april at dette var umenneskelig og horribelt.  De samme ble også varslet om 3
nære dødsfall i disse dager og hvordan dette slet på meg.

Likevel ble møtet gjennomført og ikke avlyst.  Jeg klarte rimeligvis ikke så mange minuttene før sammenbrudd.  Mitt livs
første sammenbrudd.  Dette møtet ble så langt det klareste *overgrep* fra arbeidsgiver Hordaland fylkeskommune og
fra den enkelte møtedeltaker Johan Julius Meyer, Magne Wiik, Ståle Brattebø mot meg i en livskrise, og likeledes
fra Geir Davidsen som var forhåndsorientert 10.april om bl.a. min redsel for møtet uten å gripe inn og stoppe det oppi
min enorme sorg.

Med full vitende og vilje, til tross for mine innsigelser på forhånd den 10. og 14.april, gjennomfører de sine *overgrep*
mot en mann i hans største livskrise og dypeste sorg.  Det fantes flere deltakere i dette, men jeg konsentrerer meg om de 4
som er i rett linje oppover som overordnete.  Og som hver i sær var fullt klar over hva de gjorde.  Hver enkelt av de
anmeldte personer har utført handlinger mot meg som er rene *overgrep*.

Noe tidligere enn dette i begynnelsen på april, da jeg forsiktig skulle prøve å starte opp igjen etter 3 uker fravær etter
bortgang, så gikk det bare et par-tre dager før Ståle Brattebø presenterte 20-30 elevklager mot meg.  Disse var fra
23.februar.  Når et menneske i sin dypeste sorg skal prøve å starte opp igjen på arbeid, så møtes jeg omgående med slikt. 
Klagene var sikkert korrekte nok ut fra at jeg i løpet av året ikke hadde kunnet gjøre en god jobb oppi sykdom og fravær. 
Det å uvettig presentere slikt for en mann i denne situasjon 3 uker etter ektefelles bortgang ble en umenneskelig byrde og
er et rent *overgrep* fra denne mann.

Etter sammenbruddet i nevnte møte den 27.april ble jeg pånytt sykmeldt i 2-3 uker.  Ved ny oppstart var jeg allerede
fratatt mine arbeidsoppgaver ved brev til skolen av 11.mai 2011 fra Geir Davidsen og Johan Julius Meyer. Det å bli
fratatt sine arbeidsoppgaver i denne spesielle situasjon, når alle råd ellers er å tilbakeføre til vanlig hverdag, ble et nytt
*overgrep*.  Dette *overgrep* er en klar videreføring av *overgrep* til sammenbrudd i møtet 27.april, og medførte
snart kommende suicidalt uttrykk.

Ved nytt brev fra Geir Davidsen og Johan Julius Meyer av 16.mai 2011 til meg ble det presisert at jeg ikke skulle
tilbake i undervisning, men derimot ble pålagt møter med organisasjonspsykologen, - og derav fortsatte *overgrep* fra
dem.  Jeg var stadig utsatt for angrep uten å ha gjort noe som helst annet enn å være i fortvilt sorg gjennom sykdom og
bortgang og stadig blitt utsatt for å måtte stille opp i møter og med organisasjonspsykolog.  De anmeldte personer plaget
og trakasserte meg med dette i absolutt hele denne perioden og ga meg aldri den fred, og den mulighet å få starte opp igjen
normalt, jeg var i stort behov for.  Tvert om presset de meg inntil ønske om min egen død.  Et klart og umenneskelig
grusomt *overgrep*.

Disse forhold og å bli fjernet fra sin jobb (med 'fine', men usanne ord) av Geir Davidsen og Johan Julius Meyer og bli
plassert alene og uvirksom inn på kontoret medførte det jeg i anmeldelsen beskriver at jeg i e-post natt til fredag 20.mai
2011 ba dem like godt å komme til mitt kontor og ta livet av meg.  Så *overgrep*-ene er kompakte frem til psykiske
sammenbrudd og til suicidale uttrykk.

Jeg henleder nå oppmerksomheten spesielt på *BILAG 1.22.a.* nederste avsnitt for nedenstående:
Det ble aldri tatt tak i av arbeidsgiver, tvert om.  Fylkeshovedverneombudet derimot, som også selvstendig og uavhengig
av Fylkeskommunen som sådan mottok nevnte e-post fra meg den natt, var den eneste som reagerte ved å om morgenen
ringe til min fastlege om suicidal risiko.  Og min fastlege var derav den som kontaktet meg for å forhindre at noe skulle
skje.  Ingen fra arbeidsgiver Hordaland Fylkeskommune, verken lokalt eller sentralt, eller fra deres avdeling for
Bedriftshelsetjenste/HMS fulgte opp.  Ikke i akutt situasjon, og ikke noen oppfølging i dagene som fulgte.  Tvert om
faktisk fikk jeg å vite av Utdanningsforbundets daværende fylkesleder Sjur Veim at de hadde tenkt å si meg opp.  Dette er
enda er rent *overgrep*.  Bevis i neste avsnitt:

Magne Wiik lot tvert om ikke sjansen gå fra seg, og allerede mandag 23.mai 2011 innsendte han et brev til Geir
Davidsen og Johan Julius Meyer med en rekke beskyldninger, og ba om å få mitt arbeidsforhold avsluttet.  Jeg kjente
ikke til dette brevet hans før lang tid senere.  Men dette viser tydelig den holdning som da var til å få meg fjernet, og er et
nytt klart *overgrep* i perioden.

Resten av skoleåret måtte jeg daglig gå kanossagang gjennom klasserom/verksted mellom elever og vikar til mitt kontor
der jeg hadde fått beskjed å oppholde meg.  Nok et tragisk og uhyre nedverdigende *overgrep* fra Hordaland
Fylkeskommune, Geir Davidsen, Johan Julius Meyer, Magne Wiik, Ståle Brattebø mot meg i min livskrise.

Påfølgende saker og forhold, samt senere rettssak initiert med stevning fra meg som 'opprydning', er også klare
*overgrep* mot meg ut fra at slikt ikke skulle vært nødvendig, men skåret gjennom og avsluttet verdig uten all
medfølgende slitasje over flere år oppå den store skaden som allerede var forvoldt gjennom *overgrep*-ene.  Jeg vil
likevel konsentrere anmeldelsen av Hordaland Fylkeskommune, Geir Davidsen, Johan Julius Meyer, Magne
Wiik, Ståle Brattebø til perioden 15.desember 2010 - 23.juni 2011.  Altså de 3 månedene før og etter min ektefelles
bortgang.  Og hvori jeg ble umenneskelig behandlet, spesielt av alle disse 4 anmeldte, som rene *overgrep*.  Men øvrige
fortsettende forhold er med å skape totalbildet av en person disse skadet psykisk for livet.  Derav gjelder anmeldelsen
også den økning i press mot meg som oppstod og den totalt manglende oppfølging jeg ble utsatt for 14.august 2013 -
avskjed 11.juni 2014.  Dette er også klare *overgrep* mot en person de hadde klare forpliktelser overfor.  Sistnevnte
gjelder Hordaland Fylkeskommune, Geir Davidsen og Johan Julius Meyer.

Jeg fikk aldri sørge, men ble møtt med alskens anklager, forlangender, møter og ufrysninger oppi det hele samlet og fra
hver i sær av Hordaland Fylkeskommune, Geir Davidsen, Johan Julius Meyer, Magne Wiik, Ståle Brattebø.  Til
dags dato har jeg i over fire år måttet leve i en ubearbeidet sorg med alskens anklager fra disse presset ned over meg, inntil
jeg nå høsten 2015 har fått anledning for egen regning å få delta i en sorggruppe ved Senter for Krisepsykologi.

Dødsfall og *overgrep* i perioden er nå uløselig sammenknyttet med bånd som det ikke er mulig å løse opp igjen og
*overgrep*-ene har gjort meg 100% ufør.

Ettersom jeg 'våkner' oppdager jeg mer og mer at det er rene *overgrep* jeg har vært utsatt for og som har ruinert min
psykiske helse.  Det hele er grove *overgrep* fra Hordaland Fylkeskommune som arbeidsgiver og de anmeldte
enkeltpersoner Geir Davidsen, Johan Julius Meyer, Magne Wiik, Ståle Brattebø i en sårbar livssituasjon.

Overgepene er utført av Hordaland Fylkeskommune, Geir Davidsen, Johan Julius Meyer, Magne Wiik, Ståle
Brattebø med vitende og vilje, og ut fra at den/de som velutdannete og høyt utdannete personer i høye stillinger måtte
forstå at dette var egnet til å påføre en annen person skader i en ytterst sårbar livssituasjon før, midt oppi, og deretter
stadig påfølgende i alvorlig livskrise.


Svein Harkestad
Start